Trenden med å faste er på alles tunger om dagen. Og det er kanskje ikke så rart i og med at det å la være å spise over en gitt periode, såkalt periodisk faste, bringer med seg en hel rekke positive helsegevinster. Så hvordan går du fram? 

Å faste pleide å være noe som tilhørte religiøse tradisjoner. I antikkens Hellas hadde Hippokrates en teori om at det å faste ville hjelpe kroppen med å helbrede seg selv. Under Ramadan faster mange muslimer i en hel måned fra daggry og til sola går ned.

Dette har gitt forskere verden rundt verdifull informasjon om hva som egentlig skjer med kroppen vår når vi faster. I denne artikkelen ser vi på hva fasting er, hvorfor det kan være positivt – og ikke minst hvordan du kommer i gang med å ikke spise. 

Verdens mest populære diett

Periodisk faste, også kjent som intermitterende faste, går ut på å spise kun på bestemte tider av dagen. Vanligvis lar du være å spise over en periode fra 12 til 24 timer, men det finnes også eksempler på varianter der du ikke spiser på flere dager. 

Det som er sikkert er at denne måten å spise på har bredt om seg i popularitet. I USA regnes periodisk faste som den største trend-dietten: Hele 24 prosent av alle voksne amerikanere har på et eller annet tidspunkt forsøkt faste for å gå ned i vekt – og for å bedre helsa. 

Flere studier viser nemlig at det å faste har positiv effekt på kroppen og hjernen vår, og at dietten til og med kan gi oss et lengre liv.

4 ulike faste-metoder

Det handler altså om å alternere mellom å spise og faste. Hvis du planlegger å hive deg på denne trenden, er du kanskje urolig for at du ender opp med å sulte deg selv. Men du vil komme til å bli positivt overrasket over at sultfølelsen etter hvert gir seg!

Essensen er å kutte ned på kalorier i korte perioder. Og det finnes flere tilnærminger til det å faste. Nedenfor ser vi på fire ulike varianter:

1. Tidsbegrenset spising (16:8 eller 14:10-metoden)

Velger du å faste på denne måten, spiser du innenfor et fast spise- og fastevindu. 

Du lar for eksempel være å spise i 16 timer om dagen, og spiser kun i de resterende 8 timene. 

Her kan du lese alt om 16:8-dietten!

Denne varianten er veldig populær, i og med at den er praktisk. For de fleste av oss faster jo uansett mens vi sover, og metoden innebærer ganske enkelt å skippe frokost og ikke spise før lunsj:

• 16:8-metoden: Spis mellom kl. 10.00 og 18.00
• 14:10-metoden: Spis mellom kl. 09.00 og 19.00

Er du helt ny på det å faste, er nok dette den enkleste måten å komme i gang på. 

Du kan gjenta den periodiske fasten hele uka, eller du kan begrense deg til å faste for eksempel kun to ganger i uka. Det velger du helt selv.

Les også: Blir du slankere av å skippe frokost?

2. To ganger i uka-metoden (5:2-dietten)

Dette er en type periodisk faste der du to dager i uka ikke skal spise mer enn 500 kalorier.

I løpet av de øvrige fem dagene holder du deg til et sunt og normalt kosthold. 

Vanligvis består disse to fastedagene av to måltider. Det ene på 200 kalorier og det neste 300 kalorier. Det er viktig å få i seg mat med mye fiber og protein for å få en god metthetsfølelse, samt å holde kaloriinntaket til et minimum. 

Du kan velge selv hvilke dager i uka du ikke vil spise på (for eksempel tirsdager og torsdager). Det viktigste er at du har en vanlig spisedag mellom fastedagene. 

Hvis du tror 5:2-dietten passer for deg, kan du lese alt om metoden her.

3. Alternerende faste

Denne varianten å stå over måltider på er en modifisert utgave av 5:2-dietten. 

Det handler ganske enkelt om å faste annenhver dag, samtidig som du kan spise hva du vil de resterende dagene. 

En måte å gjøre det på, er å spise maks 500 kalorier (eller 20-25% av det daglige energibehovet ditt) de dagene du faster. Men det finnes også enda strengere varianter, der du rett og slett ikke skal spise noen ting.

Enkelte vil finne denne enklere å forholde seg til enn de andre variantene.

Les også: Derfor kan det lønne seg å faste annenhver dag

4. 24-timers faste 

Denne metoden går ganske enkelt ut på at du skal faste i hele 24 timer. Vanligvis bare en eller to ganger i uka. De fleste velger å faste fra frokost til frokost, eller fra lunsj til lunsj. 

Dette er likevel den mest ekstreme formen å faste på, og kan gi bivirkninger som tretthet, hodepine, irritabilitet, sult og lav energi.

Velger du likevel denne metoden, spiser du et normalt og sunt kosthold de resterende ikke-fastende dagene. 

Å bestemme seg for å faste

Er du usikker på hvilken av de fire faste-metodene du skal velge?

Det som kjennetegner alle disse variantene er at du vil redusere det totale kaloriinntaket ditt, og dermed vil du kunne forvente å gå ned i vekt samme hvilken metode du velger. 

Mange synes som nevnt 16:8-metoden er den enkleste å forholde seg til. Det er også den mest populære av alle faste-metodene.

Hva skjer med kroppen når du faster?

Når du faster skjer det en hel rekke spennende ting med kroppen din på både celle- og molekylnivå. 

Kroppen din begynner for eksempel å justere hormonnivået for å kunne gjøre lagret kroppsfett mer tilgjengelig. Deretter setter cellene i gang viktige reparasjonsprosesser som endrer uttrykket på genene våre. 

Alle disse endringene i hormonnivåer, cellefunksjon og genuttrykk er noen av de positive helsegevinstene, ved siden av vekttap, som følger med intermitterende faste. 

Nedenfor skal vi se nærmere på hvordan det å faste påvirker vekta vår positivt. Dette er uten tvil den viktigste årsaken til at så mange flokker seg rundt periodisk faste.

Effektiv for å gå ned i vekt

Færre måltider betyr at du får i deg færre kalorier. 

Og som vi så nettopp, kan periodisk faste føre til endringer i hormonnivåene, som igjen kan gjøre det lettere å gå ned i vekt. 

Når insulinnivået synker, og veksthormonnivået øker, fører det til en frigjøring av det fettforbrennende hormonet noradrenalin. 

Disse endringene kan gi en kortvarig økning i stoffskiftet.

En annen studie viste dessuten en reduksjon i midjeomkretsen, altså det farlige magefettet som setter seg rundt organene dine. 

Les også: Bli kvitt magefettet – en trinn for trinn-guide

Dessuten kan intermitterende faste føre til mindre muskeltap sammenlignet med tradisjonell lavkaloridiett.

Den viktigste grunnen til at du går ned i vekt på periodisk faste, er likevel at du får i deg færre kalorier totalt sett. Derfor er det viktig at du ikke spiser for mye i den perioden du får lov å spise. For da kan det være at du ikke går ned i vekt i det hele tatt. 

Få hjelp med MetaBurn

Det mest utfordrende med å følge periodisk faste, uansett hvilke av de fire metodene du bestemmer deg for, er nettopp å unngå å spise for mye. Da kan et tilskudd for å redusere appetitten være til hjelp.

MetaBurn er et kosttilskudd som inneholder blant annet 350 mg camellia sinensis som kan bidra til å redusere appetitten. Produktet inneholder også 50 mg chili og 200 mg wakameekstrakt. Også wakame kan bidra til å påvirke fettmetabolismen og redusere appetitten. Krom kan dessuten bidra til å opprettholde normalt blodsukkernivå.

Kilder:

• https://en.wikipedia.org/wiki/Fasting
• https://health.clevelandclinic.org/intermittent-fasting-4-different-types-explained/
• https://www.webmd.com/diet/obesity/ss/slideshow-fasting-overview
• https://www.healthline.com/nutrition/intermittent-fasting-guide
• https://www.healthline.com/nutrition/alternate-day-fasting-guide